Kulturell lobbyvirksomhet: En ny påvirkningsmodell for en ny æra med forandring

av Greg Propper

Politikk skjer ikke i et vakuum. Før et lovforslag vedtas, før en offentlig tjenestemann tar et standpunkt, før en ny forskrift blir vedtatt – må den offentlige opinionen endre seg. Og i dagens verden endrer ikke opinionen seg bare på grunn av en stortingsmelding, pressemelding eller betalt reklamekampanje. Den endrer seg på grunn av gjenklangshistorier, pålitelige budbringere og kulturelle fortellinger som er basert på felles verdier og identitet.

Kulturell lobbyvirksomhet er BPIs nye modell for påvirkning av merkevarer, basert på realiteten om at kultur ikke er en sidedør til politiske endringer – det er inngangsdøren. Akkurat som politiske lobbyister bygger relasjoner med lovgivere og ansatte over tid – utdanner dem, forstår motivasjonene deres og møter opp konsekvent – bygger kulturlobbyister strategiske, langsiktige relasjoner med kunstnerne, skaperne, de digitale influencerne og historiefortellerne som former det emosjonelle, sosiale og moralske klimaet som muliggjør politiske endringer i utgangspunktet, ved å bygge offentlig aksept, vilje og press.

Der politisk lobbyvirksomhet foregår i Kongressens saler, skjer kulturell lobbyvirksomhet i forfatterrom, Instagram-feeder, TikTok-er, prisutdelinger, merkevaresamarbeid, podkaster og festivalscener – stedene der folk bygger identitet, oppdager mening og bestemmer hva (og hvem) de skal tro på.

Hvorfor det er viktig nå

Den tradisjonelle strategien for påvirkningsarbeid – sentrert rundt lobbyvirksomhet, presse og institusjonell kommunikasjon – er nødvendig, men ikke tilstrekkelig i dagens kommunikasjonslandskap. I en tid med institusjonell mistillit er de mest overbevisende stemmene ikke talspersoner. De er skapere, kulturfigurer, «folk som meg».

Enkeltpersoner stoler nå mer på influencere og kolleger enn på administrerende direktører, journalister eller myndighetsledere. En studie fra mediepsykologi i 2023 viste at nesten 60 % av individene rapporterte at de endret en personlig mening etter gjentatt eksponering for et motsatt synspunkt fra en influencer de følger tett. Det er kraften til parasosial påvirkning – forankret i de ensidige, men følelsesmessig reelle forholdene folk danner med kulturelle figurer de følger tett, fra digitale skapere og reality-TV-stjerner til musikere og podkastere.

Når publikum føler at de «kjenner» en digital skaper eller offentlig person, har stemmen deres uforholdsmessig stor vekt i å forme oppfatninger. Og det gjør dem i mange tilfeller mer effektive enn talspersoner, institusjoner eller til og med tradisjonelle kjendiser. Meningene deres føles personlige. Verdiene deres føles kjente. Innholdet deres føles ikke som budskap – det føles som livet.

Dette er også grunnen til at transaksjonell influencer-markedsføring så ofte bommer på målet . En Good Influence- studie fra 2024 fant for eksempel at bare 20 % av betalt progressivt influencer-innhold nådde et overbevisende publikum. Hvorfor? Fordi autentisitet ikke kan kjøpes. Det må fortjenes.

Slik ser kulturell lobbyvirksomhet ut

Så hvordan ser kulturell lobbyvirksomhet egentlig ut i praksis? Det er ikke én taktikk eller kanal – det er et sett med sammenkoblede strategier som er utformet for å forme de kulturelle forholdene som gjør endring mulig. For eksempel:

Kulturell pitching: Dette betyr å bygge inn ideer i historiene folk allerede ser på, lytter til og deler – enten det er gjennom manusbasert TV, umanusbasert virkelighet, sportskommentarer, strømmeplattformer eller digital historiefortelling. Det handler om å påvirke fortellingene som definerer vår delte virkelighet.

Partnerskapsstrategi og -ledelse: Effektiv kulturell lobbyvirksomhet krever mer enn forsterkning – det krever koalisjonsbygging. Det betyr å identifisere og mobilisere partnerorganisasjoner, kulturinstitusjoner og innflytelsesrike stemmer som kan formidle budskapet autentisk, og fungere som betrodde stedfortredere i rom der troverdighet er opptjent, ikke antatt.

Utvikling av influencer-relasjoner: Målet er ikke bare influencer-markedsføring – det er organisering av kulturelle fellesskap. Det betyr å dyrke langsiktige, tillitsbaserte relasjoner med innholdsskapere som når viktige målgrupper. Dette er ikke engangssponsoravtaler, men samarbeidspartnere der kulturpersonligheter blir forkjempere, ikke bare annonsører.

IRL-arrangementer og aktiveringer: Kultur konsumeres ikke bare – den leves. Hendelser i den virkelige verden bygger bro mellom digital historiefortelling og håndgripelig opplevelse. De forankrer fortellinger, fordyper forbindelsen og skaper øyeblikk som føles personlige, deltakende og kraftfulle.

Hver av disse tilnærmingene er avhengig av et disiplinert, tverrfunksjonelt sett med kompetanser – like deler kunst og vitenskap – inkludert: Målgruppeinnsikt og kartlegging av kulturlandskap, narrativ strategi og innramming, influencerkartlegging og -engasjement, relasjonsutvikling og -forvaltning, innholdssamskaping og -integrasjon, strategiske kampanjer og øyeblikk og til slutt måling og læring.

Når du skal bruke det

Innsatsen for sosial endring er høy – men oppmerksomhet, tillit og kulturell relevans er mangelvare. De fleste ideelle organisasjoner, stiftelser og til og med bedriftsmerker er forståelig nok ennå ikke bygget for å navigere kultur. De beveger seg noen ganger for sakte. De er for ovenfra-og-ned-styrte. Eller, for ofte, behandler de innflytelse som noe du kan kjøpe, snarere enn noe du bygger.

Kulturell lobbyvirksomhet fyller dette gapet. Det gir klienter en streng, strategisk og relasjonsdrevet vei til å oppnå kulturell innflytelse – i stedet for å jage trender eller stole på transaksjonelle innholdsavtaler. Det behandler kultur som et maktsystem som, i likhet med myndigheter, må navigeres bevisst, respektfullt og relasjonelt.

Det er spesielt effektivt når:

• Du må endre hjerter før du endrer lover (f.eks. om polariserende eller dypt personlige spørsmål som reproduktiv frihet, transpersoners rettigheter, klimarettferdighet eller innvandring).

• Du ønsker å redusere stigma, utvide empati eller endre standardantagelser (f.eks. rundt avhengighet, reform av strafferettssystemet, fattigdom, funksjonshemming eller psykisk helse).

• Du prøver å normalisere noe ukjent – som en ny teknologi, idé eller praksis som krever kulturell tillatelse før politisk eller markedsmessig gjennomslag (f.eks. plantebaserte kjøttalternativer eller autonome kjøretøy).

• Du ønsker å nå målgrupper som ikke følger med på «nyhetene» – spesielt yngre, flerkulturelle, digitalt innfødte grupper som danner seg oppfatninger gjennom memer, stemninger og budbringere.

• Du forbereder feltet på langsiktig endring, ikke bare på kortsiktige gevinster.

Vi er inne i en ny æra med forandring – en æra der politikk ikke bare trenger stemmer. Den trenger «stemning». Den trenger emosjonell beredskap. Sosial tillatelse. Moralsk klarhet. Og kulturell legitimitet.

Kulturell lobbyvirksomhet er måten vi skaper disse forholdene på. Ikke ved å rope høyere – men ved å hviske i de riktige ørene, dukke opp i de riktige historiene og bevege hjerter på stedene der identitet dannes. Endring siver ikke inn i kulturen. Kultur er det som gir endring tillatelse til å slå rot.